ME-myalgisk encefalopati/kronisk tretthetssyndrom/postviralt utmattelsessyndrom
I disse dager hvor sykemeldte får mye diskusjon rundt seg, synes jeg det er forferdelig flaut å være syk. Rett og slett flaut! Jeg synes det er flaut å gå til legen, og spesielt på NAV. Jeg synes det er flaut å sitte med bekjente å snakke om sykelønnsordningen, jeg føler meg så liten. Men hva skal man gjøre?
Jeg har postrivialt utmattelsessyndrom, ikke ME. Denne sykdommen skal man etterhvert komme seg ut av, men det tar tid. Det finnes ingen medisin som kan kurere oss.
Jeg føler at jeg står å stanger hode i veggen noen ganger.
Siden 2006, har jeg vært syk, og synes det har vært en lang kamp med "systemet". Denne uken har vært svært belastende, da jeg har brukt mye tid på å snakke med saksbehandleren min på NAV. Hun skjønner rett og slett ikke at jeg er syk, hun vil rett og slett ikke forstå det. "Du kan jo i allefall prøve", sier hun. Jeg har prøvd, og jeg har strekt meg alt for langt. Legen ble rystet over et slikt press fra Nav konsulenten. Du vil ikke bli bra, om du stadig utsettes for press, og fysiske anstrengelser sier han - TAKK, det har jeg prøvd å si lenge!
Det skives mye om ME for tiden, og man skulle tro at folk flest, i allefall NAV var oppdatert. I Morgenbladet 5. februar sto det en artikkel om sykdommen, hvis noen vil lese.
Morgenbladet.no - Forsker på utmattelse Blir frustrert over enkelte uttalelser her.
Det strides om sykdommen er psykisk eller fysisk. Jeg mener definiftivt fysisk. Jeg kjenner jo det på kroppen selv. Jeg er ikke utbrent, har ikke angst eller noen form for depresjoner, jeg blir fysisk sliten av den minste ting.
Det er rart med disse sykdommene som ikke kan sees for folk flest. "Du ser da så flott ut. Er du syk du da? " Jeg går selvfølgelig ikke ut de dagene jeg har det som verst, og er liggende!!!
Jeg skulle gjerne ha klart meg uten NAV, og ikke stått i statistikken for de syke. Men jeg har ikke noe valg.
Nei, det er ikke greit.